Et varsel på Yr, en gul markering på værkartet eller en melding om kraftig vind kan fort skape spørsmål: Hva betyr egentlig farevarslene i Norge, og hva bør du gjøre når det kommer et varsel?
Et farevarsel betyr ikke at alle i området vil bli rammet like hardt. Det betyr at været kan få konsekvenser innenfor et bestemt område og tidsrom – og at det kan være lurt å gjøre noen forberedelser før været blir dårligere.
For en barnefamilie kan det handle om å planlegge henting, lade telefoner og sikre løse gjenstander rundt huset. Bor du mer landlig, kan vei, strømforsyning, vann og oppvarming være viktigere.
De fleste forberedelser er enkle. Det viktigste er å gjøre dem før vinden øker, veiene blir vanskelige eller strømmen går.
Hvordan fungerer farevarsler i Norge?
I Norge utsteder Meteorologisk institutt farevarsler når været kan føre til problemer eller fare for mennesker, eiendom, transport eller andre deler av samfunnet.
Det kan blant annet gjelde:
- kraftig vind
- mye regn
- styrtregn
- snø
- is og glatte veier
- høy vannstand
- svært høye temperaturer
- skogbrannfare
For flom, jordskred og andre naturfarer brukes også varsling fra NVE gjennom Varsom.
Farevarslene handler ikke bare om hvor mye det skal regne, hvor mye snø som kommer eller hvor kraftig vinden blir. Det vurderes også hvilke konsekvenser været kan få akkurat der det treffer.
Den samme mengden snø kan for eksempel få svært forskjellige følger avhengig av hvor i landet den kommer, tidspunktet på året og temperaturen.
Kraftig vind kan på samme måte få større konsekvenser i områder med mye skog, utsatte strømledninger eller langs kysten.
Et farevarsel gjelder et bestemt geografisk område og en bestemt periode. Varslet kan endres dersom prognosene endrer seg.
Derfor bør du alltid sjekke hvor varselet gjelder, når det starter og hvor lenge det forventes å vare.
Farevarsel er ikke det samme som en vanlig værmelding
En vanlig værmelding forteller deg hvilket vær som er ventet.
Et farevarsel forteller at været kan få konsekvenser.
At Yr viser kraftig regn betyr derfor ikke automatisk at det kommer et farevarsel. Men dersom regnet kan bli så kraftig at det fører til oversvømmelser, vanskelige kjøreforhold eller andre problemer, kan Meteorologisk institutt sende ut et farevarsel.
Det er også viktig å skille mellom et farevarsel for været og et Nødvarsel.
Farevarsler hjelper deg med å forberede deg på vær og naturfarer.
Nødvarsel brukes av norske myndigheter ved alvorlige og akutte hendelser som kan true liv og helse. Et slikt varsel sendes direkte til mobiltelefoner som befinner seg i det aktuelle området og forteller hva som har skjedd og hva du bør gjøre.
De to varslene har altså forskjellige formål.
Gul, oransje og rød – hva betyr fargene?
Meteorologisk institutt bruker tre nivåer for farevarsler:
Gult nivå – vær oppmerksom
Oransje nivå – vær forberedt
Rødt nivå – sikre verdiene
Fargen sier noe om hvor alvorlige konsekvensene kan bli.
Det er likevel viktig å lese selve farevarselet og ikke bare se på fargen. Et gult farevarsel kan være langt viktigere for deg som skal kjøre over et fjell, bor utsatt til eller er avhengig av strøm til oppvarming og vann enn for noen som oppholder seg et helt annet sted.
Gult farevarsel: vær oppmerksom
Gult nivå brukes når været kan skape en utfordrende situasjon.
For de fleste vil hverdagen kunne fortsette omtrent som normalt, men enkelte aktiviteter kan bli vanskeligere eller mer risikable.
Det kan for eksempel føre til:
- glatte eller vanskelige veier
- lokale oversvømmelser
- forsinkelser i trafikken
- problemer for båt- eller flytrafikk
- knekte greiner eller løse gjenstander i kraftig vind
- lokale strømbrudd
Skal du ut og kjøre, gå på fjellet eller gjennomføre andre væravhengige aktiviteter, bør du undersøke forholdene nærmere.
Ved sterk vind er det lurt å sikre hagemøbler, trampoliner og andre løse gjenstander.
Du kan også lade telefoner og powerbanker på forhånd hvis det er risiko for at strømforsyningen blir påvirket.
Oransje farevarsel: vær forberedt
Oransje nivå betyr at været kan få alvorlige konsekvenser.
Veier kan bli stengt, kollektivtrafikk kan bli innstilt og fly- eller fergeavganger kan bli kansellert. Det kan også være økt risiko for strømbrudd og skader.
Når det er sendt ut oransje farevarsel, bør du vurdere om planlagte reiser eller aktiviteter kan utsettes.
Det er også et godt tidspunkt å kontrollere at hjemmet er forberedt dersom strøm, vann eller kommunikasjon skulle bli påvirket.
Ha blant annet:
- drikkevann
- mat som kan spises eller tilberedes enkelt
- lommelykt eller hodelykt
- ladede powerbanker
- batterier
- varme klær og tepper
- nødvendig medisiner
- en måte å få informasjon på hvis internett forsvinner
En batteridrevet radio eller nødradio som kan lades med sveiv eller solcelle kan være nyttig dersom strøm og internett blir borte samtidig.
Rødt farevarsel: ekstrem situasjon
Rødt nivå er det høyeste farevarselet.
Det brukes når været kan få ekstreme konsekvenser og det kan være alvorlig fare for liv og verdier.
Ved rødt nivå kan transport, strømforsyning og andre samfunnsfunksjoner bli kraftig påvirket.
Følg informasjon fra myndighetene nøye og unngå unødvendige reiser.
Dersom du allerede befinner deg på et trygt sted, kan det være bedre å bli der enn å forsøke å reise gjennom området som er rammet.
Sørg for at telefonene er ladet, at familien vet hva som skjer og at du har det mest nødvendige tilgjengelig dersom situasjonen varer en stund.
Slik leser du et farevarsel riktig
Når du ser et farevarsel, bør du først kontrollere fire ting:
- Hvilket område gjelder varselet?
- Når starter og slutter det?
- Hva slags vær eller naturfare gjelder det?
- Hvilke konsekvenser beskrives?
Den siste delen er spesielt viktig.
Beskrivelsen av konsekvensene forteller ofte mer om hva du faktisk bør gjøre enn selve fargen.
Deretter bør du tenke gjennom din egen situasjon.
Kraftig vind betyr noe annet dersom du bor i en leilighet midt i byen enn dersom huset ligger ved skog, du har egen brønn eller strømmen ofte forsvinner når trær faller over linjene.
Ved mye regn kan det være lurt å kontrollere sluk, kjellernedgang og gjenstander som står på gulvet i kjelleren.
Ved snø og is bør du vurdere om reisen virkelig må gjennomføres dersom kjøreforholdene ventes å bli vanskelige.
Værvarsler kan også endre seg. Et fareområde kan flyttes, tidspunktet kan justeres og nivået kan heves eller senkes etter hvert som meteorologene får ny informasjon.
Derfor bør du sjekke oppdaterte varsler dersom situasjonen utvikler seg.
Forbered hjemmet før uværet kommer
De enkleste tiltakene er ofte de mest nyttige.
Gjør dem mens været fortsatt er rolig.
Lad telefoner, batterier og powerbanker. Kontroller at lommelykter fungerer og at de ligger på et sted hvor du faktisk finner dem dersom huset plutselig blir mørkt.
Sørg også for at du har vann tilgjengelig.
Norske myndigheter anbefaler at husholdninger skal være forberedt på å klare seg selv i én uke dersom viktige tjenester faller bort.
Det betyr ikke at du trenger et avansert beredskapslager.
Det viktigste er å kunne dekke grunnleggende behov som:
- vann
- mat
- varme
- lys
- medisiner
- informasjon
- mulighet til å lade nødvendige enheter
Ha mat hjemme som familien faktisk spiser, og som kan lagres over tid.
Ekstra tepper, soveposer, varme klær og nødfilt kan være nyttige dersom strømbruddet varer lenge og boligen begynner å bli kald.
Dersom noen i husstanden bruker medisinsk utstyr som må ha strøm, medisiner som krever kjøling eller andre hjelpemidler, bør dere ha en plan for dette på forhånd.
God egenberedskap handler ikke om å kunne forutse alt som kan skje.
Det handler om å kunne klare seg når strøm, vann, transport, butikker eller kommunikasjon ikke fungerer slik vi er vant til.
Når været blir dårlig mens du er på reise
Farevarsler er spesielt viktige når du skal kjøre langt.
Kontroller om varselet gjelder hele kjøreruten og ikke bare stedet du befinner deg akkurat nå.
Det kan være fint vær hjemme samtidig som forholdene er langt vanskeligere noen mil unna.
Sjekk derfor vær- og kjøreforhold før du reiser, og vurder å endre avreisetidspunkt eller utsette turen dersom forholdene forventes å bli betydelig dårligere.
I bilen kan det være fornuftig å ha:
- varme klær
- vann
- litt mat eller energirik snacks
- refleksvest
- førstehjelpsutstyr
- lademulighet til telefonen
- lommelykt
- et teppe eller en nødbivuakk om vinteren
Hvis du blir stående på grunn av stengt vei, uvær eller kø, kan noen få enkle ting gjøre ventetiden langt tryggere og mer komfortabel.
På lengre turer i vanskelig vær kan det også være lurt at noen vet hvilken rute du planlegger å kjøre.
Følg med på flere typer varsler
I Norge finnes det flere steder hvor du kan få viktig informasjon.
Yr viser værmeldinger og farevarsler fra Meteorologisk institutt.
Varsom samler blant annet informasjon om flom, jordskred og andre naturfarer.
Ved alvorlige akutte hendelser kan norske myndigheter sende Nødvarsel direkte til mobiltelefoner i det berørte området.
Dersom strømmen og mobilnettet skulle bli borte over lengre tid, er NRK P1 beredskapskanalen myndighetene kan bruke for å formidle viktig informasjon.
Derfor kan en radio som fungerer uten strømnettet fortsatt være en nyttig del av egenberedskapen.
Lag en enkel plan familien kjenner
Et farevarsel er lettere å håndtere dersom alle hjemme vet hva de skal gjøre.
Bestem hvor lommelyktene ligger, hvordan dere får informasjon dersom internett forsvinner, og hvem som sørger for at telefoner og powerbanker blir ladet før uværet kommer.
Har dere barn, kan dere forklare situasjonen enkelt og rolig: Noen ganger kan været skape problemer, men familien har forberedt seg og vet hva dere skal gjøre.
Det viktigste er heller ikke å eie mest mulig beredskapsutstyr.
Det er langt viktigere at utstyret fungerer og at dere vet hvordan det brukes.
Test radioen. Kontroller batteriene. Se over førstehjelpsutstyret. Lad powerbankene og sørg for at vann og andre nødvendigheter har en fast plass.
Når det neste farevarselet kommer, slipper du da å begynne fra bunnen av.
Et farevarsel er først og fremst tid til å forberede seg – ikke en grunn til panikk.
Noen enkle tiltak før været blir dårlig kan gjøre det betydelig lettere å holde familien trygg, varm og informert dersom hverdagen plutselig ikke går helt som planlagt.